kjetilrj

Siden jeg bor på en forholdsvis liten plass, så vet man fort hvem alle er, selv om man ikke kjenner dem så godt. Jeg har det med å prate med alle typer mennekser, jeg sorterer aldri noen ut. Jeg møter alle med samme respekt, de velger selv om de vill bli oppfattet sånn eller sånn. I dag snakket jeg med en rusmisbruker..... jeg ble rystet.. 

Personen som er en lokal kjenning, solbrun og beruset, satt og hvilte seg på en benk da jeg kom forbi. Jeg forstod straks at det var noe som ikke stemte, jeg fikk raskt forklart at personen følte at de hadde fått ett slag på venstre side.... Jeg tok personen i hånden og kjente at han var kraftløs, andre hånden var en kraftig klype. For meg betydde dette at situasjonen var alvorlig. Jeg ble forklart at det var ringt til lege flere ganger, men at personen var blitt avvist. NAV-systemet hadde sviktet i å betale tidligere legeutgifter, noe som førte til at det var vanskelig å få komme til. Telefonen til personen var blitt stjålet, en annen i miljøet hadde tatt den og personen satt uten telefon. Jeg satt også uten telefon, for jeg skulle egentlig ikke så langt, bare rett ned på butikken egentlig. 

På ene siden følte jeg ikke at dette var mitt problem, men på en annen side så var jeg oppriktig bekymret. Noen ganger kan man faktisk bli "glad" i mennesker rundt seg, selv om de noen ganger sliter med ting og tang. Personen dro til legevakten og jeg sto igjen med en hel del tanker. 

Hvorfor er det slik at systemet ansvarliggjør en rusmisbruker på en måte som ikke er mulig, jeg mener "Du har fått så mange sjanser nå, du har rett og slett ikke flere igjen..."  Vi kan ikke tvangsbehandle noen for ett rusproblem, de må være motiverte selv, de må ønske behandling, de må samarbeide. Dette skaper utfordringer, men en utfordring skal aldri være ett umulig hinder. 

Mange mennesker føler seg plaget av denne gruppen. De unngår dem. De misliker dem. De avskyr dem. De ønsker dem helst til helvete og enda lenger...  En person som pr definisjon er syk, kan ikke stilles til ansvar for sitt rusmisbruk. Kunne de tatt ansvar for det, så hadde de ennå ikke vært i kategorien "syk". Om en rusmisbruker sprekker 1000 ganger, så skal ikke systemet gi opp på dem. All forskning viser at jo flere forsøk en har bak seg, jo større er sjansene for å lykkes. 

Men hva skjer når den rusavhengige er blitt nyktern? De samme folkene som avskyr, hater, misliker og ønsker dem til helvete om ikke lenger, spyr fortsatt ut sin galle. "Det varer nok ikke lenge før de er tilbake på flaska igjen"..  "Har null tro på det der"...  "Spill for galleriet"...  "En gang taper, alltid taper"..  Uansett hvor nyktern man er, så blir man fortsatt utstøtt av samfunnet. Folks erfaring med at du har sprukket 1000 ganger, har sviktet din troverdighet, uten troverdighet har du ingenting. Absolutt null... 

Du føler deg allerede som ett null, som driten under skoen. Dine personlige mindreverdighetskomplekser sliter hull i deg, men du får også god hjelp. Hjelp fra alle disse.... galle-gulpende menneskene som ikke har noe godt å si om deg, som ler bak ryggen din, som håner deg, som fortsatt unngår deg, fordi de frykter at du skal plage dem når du sprekker igjen og havner utpå..

I dagens samfunn er misbrukeren den som ligger desidert lengst nede på den sosiale rangstigen. Folk flest ser ikke på deg som noe annet enn en misslykket jævel som rir slik du har salet. Din egen feil. Ditt ansvar... osv.  Verdiløs...

Rusomsorgen befinner seg pr i dag i steinalderen, i mesteparten av landet. Folk flests holdninger til temaet er ignoransebefengt og iskaldt. Jeg håper at en dag, kan denne gruppen få det nødvendige løftet de trenger, i både status og verdighet. 

Sikkert jævlig mange menn som har tenkt seg at de har lyst å ha seg med to damer samtidig. De fleste får aldri oppleve det, kan være mange grunner for det, andre opplever det, men blir ikke imponert. Noen kvinner fantaserer om sex med flere menn samtidig, noen får sjansen....

Dersom en mann er sammen med en dame som plutselig bestemmer seg for at hun vill ha sex med ham og en annen type, så blir gjerne typen fort skeptisk. Den slags hender som oftest når dama er singel og bare er ute på eventyr. Noe som ligger dypt ned i oss, ett eierskap, en trang til å vite at ingen andre kan delta i de private gleder som du har med partneren din. Det er dette som gjør at utroskap er så uutholdelig. Tanken på at noen andre har fått del i det som bare var "mitt". 

Når man blir stillt til veggs om dette fra dama, så raser det en million tanker gjennom hodet. Alt fra de mest banale usikkerheter til livets dype moralske spørsmål. Hva er hensikten med dette? Er jeg ikke god nok? Like hun ham bedre? Har han bedre utstyr enn meg? Kan hun forelske seg? Er dette begynnelsen på slutten? Vill jeg takle det? Vill jeg flippe ut mens hun suger han andre? Hva skjer etterpå? Vill jeg noen gang være den samme igjen? Eller viktigere, vill hun være den samme igjen? Slik fortsetter en utømmelig strøm av tanker, hver gang man finner en logisk forklaring på det ene, så dukker det opp to nye. 

Til slutt forstår man at dette handler ikke om en selv. Det handler bare om partneren. Er jeg i stand til å være så lite egoistisk at jeg klarer å legge mine egne følelser til siden for å gi henne en opplevelse for livet? Vill ikke nytelsen hun opplever reflektere tilbake på meg, som "Takk for at du ga meg en slik nytelse". Kan det styrke forholdet? Kan det skape erotiske minner man kan leve på for resten av livet? Igjen, tusen spørsmål, en barriere som må brytes, tabu må legges til siden, egoistiske følelser må sorteres. Tillit må etableres. 

Alt er så forbanna lett i fantasien, i drømmen og i tanken. Når alt plutselig faller på plass, type nummer to sitter i sofaen og drikker vin og dama kaster seg i armene hans og begynner å råkline..  det er da det er for sent å gråte over spillt melk. Før du vet ordet av det ligger hun og suger ham og envher tvil om dette skal skje er ryddet bort. 

En eksplosjon av lidelse, nytelse og opphisselse i en herlig blanding som man ikke klarer å komme til enighet med seg selv om. Er dette vondt? Er det godt? Er det rett? Jeg gir faen, jeg er kåt...  vill være med... 

Før du som mann noen gang foreslår for dama di at du vill ha med en venninne av henne i sengen... sett deg inn i denne situasjonen. Er du i stand til å gjennomføre det? Ikke? Da er du ikke klar for to damer heller... 

For noen er drømmer og fantasier mer enn nok...  TENK før du handler.. 

Pupper har vekt oppsikt til alle tider. Sånn er det bare. Ettervhert som samfunnet er blitt mer og mer seksualisert eller frigjort som vi liker å kalle det, så har pupper blitt ett offentlig anliggende, hvor alle har tanker om dem. Noen liker de sånn, andre liker de sånn. I den forbindelse vill jeg vise fram mine "Favoritter"... 

Siden jeg har noen klubber av noen hender, så er dette en god håndfull for meg. Fin fasong, passelig store, super feminint og kan godt vekke oppsikt under en skjorte eller kjole. Nå er det ikke sånn at man MÅ være slik og sånn, ingen som må noen verdens ting, det er vell opp til hver enkelt, smaken er som baken, men dette er min smak... 

Jeg har alltid egentlig sett på meg selv som en ikke sjalu person, men noen ganger så virker det som om jeg har tatt helt feil, jeg er som alle andre, sjalu til tider...  

Altså, jeg er noen ganger skikkelig tøff i kjeften, ingenting er noe problem liksom, for jeg er så trygg på meg selv. Når jeg er i ett forhold, så digger jeg at andre typer sikler på dama mi. Faktisk så synes jeg det er skikkelig gøy å gå ut, late som om jeg ikke kjenner henne og bare se på at andre typer kjøper drikke til henne hele kvelden og forventer seg ett heidundrende show på slutten av natta, noe de selvsagt ikke får, det er det JEG som får... 

Noen ganger så er det likevel sånn at man har en litt dårlig dag. Kanskje ikke alt er helt på topp, kanskje det er noe, hva som helst egentlig, som gjør at en ikke er på topp. I slike settinger er det utrolig lett å misforstå ting. Ta ting ille opp, ta ting feil, agere på ting som egentlig ikke er ting, bare tull. Det er i disse settingene at jeg blir som folk flest, lettere sjalu. 

Når jeg setter meg ned og analyserer litt hva som faktisk skjer, så er det egentlig det samme som går igjen hele tiden...  stoltheten får seg en smekk. Altså, dersom man føler at man taper ansikt, så blir ting helt anerledes med en gang. Det mange ikke vet, er at det foregår en maktkamp mellom menn når det er en dame tilstede som flere er tiltrekt av. Ingenting blir sagt åpenlyst, men det er en slags konkurranse på gang. Blikk, bevegelse, måter å uttrykke seg på osv, gir klare signaler til andre menn om at: "Jeg er bedre enn deg... " eller "..det er MEG hun vill ha, ser du det ikke?". 

Dersom dama er villt ukjent, så kan det være en utfordring som man noen ganger føler man taper. Det å tape vill si at man føler seg litt "utpsyket" av motstanderen. En opplever at personen er mer Alpha enn en selv. Når det derimot handler om dama di, og at du føler at du blir litt forbigått av en annen mann, da blir det kluss med en gang. Spesielt om dama di ikke er 100% klar over det som skjer og ikke klarer å gi de rette signalene for å snu vekta litt. (Noen ganger trenger en faktisk litt hjelp.)

Det er nok mange menn som kjenner seg igjen i dette. Det er også mange menn som i slike pressede situasjoner tyr til vold for å bevise at de faktisk er alpha. Problemet er vell at mange kvinner ikke synes den måten å demonstrere makt på er særlig attraktiv, så da taper man egentlig uansett. Den mannen som blir presset så hardt at de tyr til voldelige eller aggressive tendenser har automatisk tapt. Ikke bare ansikt, men har tapt alt. Derfor er det det desidert siste en gjør. Personlig tyr jeg aldri til vold. 

Jeg skrev tidligere om det å utfordre egne grenser, det å utfordre sin egen sjalusi, er for meg svært viktig, fordi sjalusi er i og for seg en følelse som er 100% feil. Jeg skammer meg hver gang jeg føler på sjalusi, men samtidig tror jeg at jeg har klart å analysere meg fram til hva det er som utløser den. En omstrukturering av måten en tenker på, er alt som skal til for snu det til noe kjempe-positivt, men som med alt, en trenger trening... 

Alle mennsker har en mur rundt seg, en selvbygget mur hvor en har alle sine grenser. Dersom en forsøker å bevege seg utenfor disse, skaper det angst, utrygghet og noen ganger så sterke følelsesmessige reaksjoner at man nesten faller i sammen som ett korthus. Likevel tror jeg det er vesentlig for egenutviklingen å gjøre det.... Dette er min erfaring.. 

Disse murene kan være mye forskjellig. Noen har en mur som stenger for bruk av narkotika. Skulle man plutselig bestemme seg for å bryte gjennom denne muren, ville det gitt seg utslag i enorme spenninger, angst og annet. I tillegg kan det godt være at det hadde gitt en spenningsfølelse som hadde gitt mersmak. En kan bare bryte ned en mur en gang. En kan heller aldri bygge opp en mur som er brytt ned. Derfor er det viktig å vurdere hva og hvor man ønsker å utfordre seg selv. 

For mange år siden bestemte jeg meg for at jeg skulle jobbe som stripper i utlandet. Jeg begynte å jobbe i en homsebar, som hetroseksuell mann var dette en enorm utfordring. En grense, en mur som måtte brytes ned. Dette ga noen reaksjoner som jeg aldri glemmer. På kvelden etter at jeg hadde vært innom klubben og avtalt med sjefen at jeg skulle begynne å jobbe der, så brøt jeg bare helt sammen. Dette var mer enn jeg kanskje kunne takle. Jeg dro å shoppet klær som jeg skulle bruke og bestemte meg for at om jeg ikke orket det, så skulle jeg bare stikke. Enkelt og greit. 

Første kvelden var jeg veldig nervøs, gikk på scenen for å gjøre mitt første sett. Hver opptreden var 2 sanger eller 2 sett. Første var å danse, andre var å samle penger. Gjøre avtaler for private show osv. Angst og panikk gikk over i en selvsikker følelse som jeg aldri hadde kjent på før. Jeg var stjernen, alle så på meg, alle behandlet meg som en stjerne og pengene bare veltet inn. Jeg spillte ett rollespill, jeg latet som om jeg var bifil, på den måten kunne jeg tjene penger hos både menn og kvinner...  første kvelden endte jeg opp med nesten 30,000 kroner. Eller 6,000 dollar. 

Jeg fikk blod på tann og fortsatte i den jobben i over ett år. Jeg opplevde mye som jeg ellers aldri ville ha opplevd. Når jeg ser tilbake på det, så angrer jeg ikke. Ville gjort det igjen. Det utvidet mine horisonter, ga meg innsyn i ett liv og ett miljø jeg ikke hadde vært borti før. Penger ble etterhvert bare en del av det. Tusenlappene fløy som om det var kronestykker. Jeg levde ett liv de fleste bare kan drømme om. Kjendissene jeg hadde lest om i se og hør ble mine kunder, jeg var stjernen, ikke dem. 

Det å ha kjente mennesker som tipser deg om kapp for å imponere deg, er en rar følelse. Etterhvert som tiden gikk, så merket jeg at det hadde en effekt på meg reint psykisk. Dersom jeg tjente dårlig en kveld, så var det ikke fordi det var lite folk, dårlige tider etc. Det var fordi jeg var blitt feit, fordi jeg var i dårlig form, fordi jeg hadde misset gymmen forrige torsdag, osv. Man tok det svært personlig.

Poenget mitt er at vi har alle murer og barrierer rundt oss, som hindrer oss fra å utforske sider av livet. Dersom vi gjør bevisste valg og utfordrer oss selv på hvisse grenser, vill det åpne opp sider av livet som man ikke visste eksisterte. Det kan også føre til en serie av eventer som fører til avgrunnen så å si, men det er derfor viktig å gjøre bevisste valg og hele tiden holde kontroll med seg selv og sitt følelsesliv. Det var det som gjorde at jeg sluttet. Jeg følte at min tid var kommet...

Det å være en slut er liksom ett skjellsord. Poenget er at de aller fleste menn, liker en skikkelig slut. En dame som lar alle hemninger falle når hun er alene med en mann, det er denne tanken som pirrer. Kan være borgermester i verdens mest moralske by, men når hun lukker igjen soveromsdørene blir hun en sex-demon. Hvorfor? Fordi det er befriende og fordi det sørger for at hun holder på mannen sin, så lenge hun vill. 

Når en mann ser på en pornofilm, så tenker han gjerne at, "Fy faen, hun der er bare helt sinnsvak i senga, tenk å få oppleve det der!". Så lukker han øynene, tenker at han er midt oppe i det som skjer, også begynner håndjageren for fullt. Noen menn er så heldig at de har en slik kvinne, som blir en skikkelig hore på soverommet. Som både suger og svelger. Kanskje hun griser med det også. Kanskje hun liker å kle seg så sexy på soverommet at fyren holder på å sprenge. 

Ja, jeg er forferdelig grafisk nå, men her er poenget...  Tenk deg en fjæring, for at den skal være effektiv må den lades med energi. I dette tilfellet er det seksuell energi som må til for å lade fjæren. Jo mer seksuell energi hun klarer å bygge i typen, jo villere vill hun få det etterpå når mannen lar fjæren gå og all den seksuelle energien gir seg utslag i det heftigste knullet noen sinne...  Eller bedre...  kanskje det fører til en serie... 

Noen kvinner vill reagere, han der kjetilrj-fyren er en helvetes mannsgris. Men vent litt...  ta en pause og ett dypt pust. Tenk litt til...   Tenk på fjæren igjen som skal lades. Dersom du bare trekker den opp pitte litt, så blir det ikke noe push.. det blir en svak utløsning av lite energi som fort kan bli kjedelig og uinteressant. Det å investere litt i oppførselen på soverommet kan forbedre ett seksualliv som har begynt å dabbe. Det handler om å by på seg selv, i trygge former, med noen man stoler på. Alt som skjer der inne, er mellom deg og ham. Det skal ikke ut av det rommet. Det skal ikke utleveres til andre..  begge parter må være sikker på at integriteten ivaretas. 

De som blir kalt for dette skjellsordet, er de som kanskje lever ut seksueliteten sin for åpenlyst. Ikke at det er noe galt i det, men det gjør at folk skaper seg bilder og fordommer og hva som helst. Er noe med hvilket miljø en ferdes i også. 

Seksuell firgjøring for kvinner, handler nemlig om å ta kontroll over egen seksualitet, egen energi og bruke denne til å oppnå ett resulat som er himmelsk for begge parter. Personlig er jeg overbevist om at en seksuell frigjørelse, er en av de viktigste metodene man har for å sørge for at ett forhold varer LENGE, uten at gnisten forsvinner, noe den dessverre gjør i mange forhold. Jeg tror årsakene ligger forskjellige plasser, men også her. 

Hva tenker du om dette?

På mange måter så kan det faktisk virke sånn, at de som blogger er full av seg selv og ikke kan få nok publisitet rundt sin egen person. De er villig til å skrive og gjøre hva som helst bare for å få litt oppmerksomhet. Sånne folk er så jævla slitsomme..... Gla ikke JEG er sånn... 

Det jeg virkelig irriterer meg over, er de som redigerer bildene sine så inne i helvete. Det ser så jævlig fake ut! Jeg gidder aldri gjøre sånt, blir så teit. Jeg liker å poste bildene mine helt uredigert. I tillegg så er det utrolig irriterende når folk liksom fabrikerer bilder for å støtte oppom en eller annen bullshithistorie, som ALLE skjønner bare er kødd. At folk ikke forstår det selv, er bare tragisk. Jeg personlig gidder aldri sånt, jeg poster ting som de er. Ta for eksempel her om dagen når jeg hadde bursdag, så gikk jeg en tur i skogen. Da møtte jeg på en haug med babes som bare hadde lyst å tilfredstille meg. Seksuellt altså. Hun ene som ikke var noe å se på, ble gjort til fotograf, og hun tok dette bildet. 

Det ble jo full pakke i skauen der, hadde gnagsår over hele ryggen etterpå faktisk, pluss en del andre plasser. Jeg synes det var verdt det, helt klart. Som Guds gave til kvinnen, så var det jo selvsagt en smal sak for meg å tilfredstille 4 villige kvinner. Big deal liksom. Nå er det sikkert en og annen bleikfeit jævel som blir litt sjalu og sånn, men ikke bli det...  vær glad på mine vegne. Kan du ikke det? Glede deg litt over andres sinnsvake suksess?

Joda, du lurer nok på om jeg ikke brukte prevansjon, det gjorde jeg selvsagt. Bare idioter som puler uten kondom. Når det er sagt, så var jeg innom butikken for å kjøpe kondomer. Jeg ble litt paff når dama bak kassen i rein sjalusirus spurte: "Trenger du en pose?". Jeg kjente at jeg ble kraftig fornærmet, men jeg svarte som sant var: "Nei, så stygg er hun faktisk ikke!". 

Dame bak kassen så litt rart på meg, men det føltes godt å sette det sjalu faenskapet på plass... 

Helt til slutt, vill jeg bare kysse litt på såret ditt. Jeg tenker meg at du er imponert over hvor fantastisk jeg egentlig er. Kanskje så imponert at du føler deg som en liten dritt i forhold til meg. Men da skal du vite at mine helbredende lepper kan hjelpe deg. Ta til deg litt av min kjærlighet til livet og du skal se at du finner styrke i ditt eget... sånn etterhvert. 

Til de av dere som er sinnsykt deilige, jeg har en stamina som mangler sidestykke, dersom du har lyst på en saftig ride-tur, ta kontakt da vell! 

PS: Hele dette blogg-innlegget er jævlig seriøst! Helt sant!

Når jeg våknet, så merket jeg det, noe var alvorlig galt. Jeg hadde blitt gammel...  Jeg kjente leddene stivne, håret bare falt av, vommen vokste og jeg fikk helt panikk. Jeg bestemte meg for at nå var tiden inne for å ta drastiske avgjørelser.... 

Det første jeg gjorde var å forandre stil. Jeg har lenge ønsket meg extensions, så jeg gikk til anskaffelse av noen virkelig bra noen. I tillegg følte jeg meg veldig feminin, så jeg kledde meg i en litt kvinnelig stil. Synes det ble veldig bra. Den myke mannen i meg har kommet fram. For at det ikke skulle gå for langt, så dro jeg på butikken og kjøpte inn litt mat for dagen... en ekte mann spiser jo mye og ikke minst, mye kjøtt. Så for å demonstrere min mandom, på tross av ny stil, så kjøpte jeg dette.... 

Blir nok sikkert noe igjen til frokosten i morra, men jeg kjenner allerede gangsperr i kjevene etter uendelig mengder tygging. Det er egentlig greit, for da får jeg sånne mandige kjever som jeg egentlig alltid har ønsket meg....  Uansett, gammel og grå, full av kjøtt og annet, jeg må tenke på helsen også, så jeg tok kontakt med en hyggelig venn av meg som kunne selge meg en liter av noe som het Aloevera-juice. Dette er altså presset aloevera....  juice. (Tror jeg da.) Uansett, det skal være utrolig bra for hele meg, både innvendig og utvendig og for å si det mildt... jeg tar ALL den hjelpen jeg kan få... 

Jeg tar helsen min sinnsvakt seriøst nå på mine eldre dager, så jeg kommer til å skrive i bloggen om hvordan dette produktet virker. Jeg håper det funker, det var uansett ikke så dyrt, så verdt det. Jeg har i alle fall troa... 

Men nå har jeg jo klart meg lenge uten å kjøpe meg noe nytt. I den forbindelse måtte jeg skjemme bort de døve ørene mine litt, jeg spantet på meg ett nytt anlegg. Siden jeg er ganske blakk for tiden, så ble det ikke noe storslagent som jeg egentlig kunne tenke meg, men det ble helt greit. Skal nok klare å få klager fra naboene med dette anlegget om jeg går inn for det...

Selvsagt skal jeg ikke det, men uansett, bildet er ganske lite fordet stuen ser ikke akkurat ut som en bursdagsbule etter at jeg har kopplet kabler i ørti timer. Vet ikke en gang om du kan se setupen, men det var i alle fall en forsterker fra Yamaha på 7 x 150W eller noe, Også var det 5 høytalere pluss noe gammalt opplegg som jeg hadde fra før. Sammen ble det jo knall... 

Ellers så har jeg egentlig hatt en helt grei dag, nå holder venninna på å steike biff til meg... OMG! Virkelig??? hehehe. 

Ha en super duper kveld... det skal jeg... 

I ett par dager nå så har det vært full sommer. Jeg elsker sol og sommer, kan bare ikke få nok. Da er det rett på terrassen og ligge langflat og slikke sol...  Mat er også viktig, jeg spiser middag 3 ganger om dagen... 

Jeg var litt uheldig med klippen her om dagen, så du får bare unskylde den flotte frisyren, sånn som skjer noen ganger. Sommer og sol er bare så digg, blir i godt humør. 

Frokosten bestod av en tunfisk sallat egg og mye annet godt. Ganske fresh'd egentlig. Kutter egentlig ut brød så langt det lar seg gjøre, kan bli mett av mye annet godt, trenger ikke bare fokusere på karbs liksom.

Middagen bestod av litt potetstappe, grønsaker og en del svinefilet. Sausen er enormt smakfull og rimelig feit, fett er bra! Greit nok, burde nok ikke hatt potetstappe, men vettu at det driter jeg egentlig litt i...  jeg er ganske avslappet egentlig i forhold til mat, men skal man bli stor og sterk, så mån også spise mye. 

Så litt på tidlig kvelden så var det Woking av grønnsaker, basmatiris og hakket indrefillet. Prøvde meg på en honningglassur, men ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men var helt greit. 

Etter så mye mat, sol og varme, så var det greit å bare flate ut på hundesengen. Når sjefen bestemmer at nå er det hviletid, ja da er hele familen med på den. Tror jeg sov på golvet i 2 timer eller noe.. hehe. 

Jeg startet på en 2 årsplan i fjor. Målet var at i år, 23. juni, så skulle jeg være i mitt livs beste form. Planen har slått flere sprekker underveis, fordi jeg har annet å gjøre enn å fokusere på trening, søvn og kosthold, men jeg ligger ikke så langt etter skjema... 

(Dette var meg i janaur 2011)

Hovedproblemet er at jeg har lagt på meg litt for mye fett i løpet av høsten og vinteren, slik at jeg har litt ekstra å slite med nå på våren. Det å øke i volum samtidig som man forsøker å redusere fettprosenten er langt fra en enkel oppgave. Enkelte spesialister går så langt som å si at det er "klin umulig". 

Likevel så er jeg overbevist om at mitt system faktisk fungerer. Det går seint, men det går faktisk rett vei. I skrivende stund veier jeg 120kg, dette er 12kg mer enn det jeg har satt meg som mål, så jeg har en god del å ta av. 

(Dette var meg i juni 2011.)

Jeg har lagt meg på en linje der jeg spiser 3.5g protein pr kg muskelvekt. (Grovt regna.) Dette er enormt mye protein og det er hardt arbeid å få i seg alt det. Det betyr biff flere ganger om dagen, kylling, fisk, proteinpulver, tunfisk, melk, egg, bacon, cottage cheese, osv. Tror ikke jeg har brukt så mye penger på mat som jeg har gjort det siste året. Det å spise sunt og mye, koster flesk. Det er faktisk billigere å spise usunn dritt kan det virke som.. 

Når det kommer til trening, så er jeg kjapt inne og kjapt ute av gymmen igjen. Forsøker å få arbeidet gjort på 30 minutter. Noen ganger sprekker det, men jeg trener ALDRI lengre enn 45 minutt. Jeg følger ett HST system som jeg opplever at jeg har en ufattelig framgang med. Skulle bare ønske jeg visste om metoden for 20 år siden, tør ikke tenke på hvor jeg hadde vært i dag da.. 

(Dette var meg i November 2011)

Jeg merker at kondissen min er blitt mye dårligere, så jeg har begynt å steppe opp cardiotreningen ganske mye. Er noe med at når man blir tyngre, så krever det mer oksygen å holde motoren i gang. Så dette må man kompansere for, ved å trene mer kondisjon. Jogging hater jeg, så da blir det heller turer i ulent terreng, gjerne fjellturer sammen med hundene. De er en god motivasjon. 

(Dette er mitt ideal, det er dette jeg jobber mot for juni 2012. Tror nok ikke jeg klarer å komme så lavt i fettprosent, ettersom jeg har så mye ekstra i forhold til planen, men skal aldri si aldri.)
Gleder meg faktisk til sommeren nå, sol og varme er noe jeg kjenner at jeg lengter etter nå. 

Alf Prøysen skrev en gang en låt, om en gutt som skulle lage noe på sløyden til mor. Begynte med store planer, men etterhvert som han høvlet, var det ikke mer igjen enn en fjøl... litt sånn var min hårklipp i dag også... 

Hadde sett for meg hvordan jeg skulle ha håret denne gange, men ble ikke helt rett, så da klippet jeg litt mer, men så ble det skjevt, så da klippet jeg bare litt mer, men plutselig så var det ikke mer igjen..  Så da bare barberte jeg av absolutt alt på sidene og bak, og lot det være 1cm igjen oppå.. for kort til å gjøre noe som helst, men heldigvis vokser det ut igjen. Er ikke alltid at det å klippe seg selv funker, man må akseptere noen svin på skogen for å perfeksjonere looken... 

Greit nok, nå ser jeg ut som en straff-fange og litt til, men greit nok... jeg har hatt værre... 

Vell, kanskje du ikke er en forbanna idiot, men du er i alle fall litt ute å kjøre, fordi du tror nok at det er skikkelig kult, men det er det faktisk ikke. Det ser helt latterlig ut og det har en helt annen betydning enn det du kanskje aner... 

Synes dette bildet var litt artig, men det ser jo nesten ut som om de har driti i buksa da...  fysjameg!

Segging ble først brukt i Amerikanske fengsel for å signalisere til andre "inmates" at man var hypp på å få den i rumpa. Ikke alle likte å få den der, og det å bli voldtatt i fengsel var en vanlig greie. På denne måten kunne man signalisere til hverandre, uten å bruke ord på det. En mann som trakk buksa så lang ned at undikken viste, fortalte da at han var klar for å bli noens "bitch". 

Når flere av disse senere ble løslatt, så fortsatte de å segge på utsiden. Det var blitt en homofil identitet som man tok med seg. Ettersom flere av disse "gangsterne" var dyktige musikere, så ble det etterhvert ett motefenomen. Folk tok til seg moten, uten å forstå hvor den faktisk kom fra. 

Nå sier jeg ikke at det er galt å være homo, men det er faktisk morsomt for meg når jeg ser folk som segger. Da tenker jeg for meg selv: "Han vill ha den i 2-ern"... 

Så neste gang du segger... tenk litt over om du virkelig mener det eller ikke.. 

Noen dager så er det bare helt umulig å våkne, hver eneste celle i hele kroppen streiker når jeg forsøker å komme meg ut av senga. Når jeg kommer meg ned i stua og får satt på kaffen, så sitter jeg som en zombie og ser tomt ut i rommet. Føler at søvnen sitter i øynene som brødsmuler... 

I dag var det en sånn dag. Jeg sov egentlig ganske lenge, men ikke nok tydeligvis. Seriøst, når tid ble det normalt å trenge 12 timer søvn om dagen???? Skulle jo våknet opp og vært super-utvilt. Greit nok, det har nok sikkert noe med trening og sånn og gjøre. For tiden er jeg på en knallhard diett for å kutte litt vekt. Det betyr at jeg får i meg svært lite karbohydrater, noe som igjen går utover energinivåene. 

Greit, jeg kunne nok sikkert bare spist noen karbs, så hadde jeg nok våknet raskt, men da hadde jeg også satt hele prosjektet mitt i fare, så det er ikke aktuellt. 

Jeg vet jeg har lovet å poste oppdateringsbilder etterhvert som ukene går, men jeg har bare ikke giddet. Det siste bildet jeg postet av meg selv, var så pass på kanten at det kanskje var nok for en stund. 

Når jeg ser sånne damer som dette, så våkner jeg egentlig ganske fort. Eller er vell kanskje andre deler av meg som egentlig våkner fortest, men sånn skal man jo ikke skrive, det blir jo bare helt kleint. Grise-gutt og sånn ikke sant, herregud, nei takk! 

Alle trenger å ha ett mål og strekke seg mot, dette er målet mitt. Jeg synes størrelsen er helt grei, blir man for stor så er det jo umulig å få kjøpt seg klær i dette landet, alt er jo laget for smurfer og dverger, ikke på en kjempe på nesten 2 meter som veier godt over 115kg. 

Tenkte jeg skulle ha meg en tur til Fat-store, der har de klær for store mennesker. Alle som er store er ikke nødvendigvis feite, bare sånn at det er sagt. =D

Sånn, nå har jeg fått i meg en kopp kaffe og to... begynner å våkne litt nå..  da er det vell bare å komme seg i gymmen og gjøre en innsats, slik at jeg kan være like forbanna trøtt i morra...

Jeg får til stadighet høre at jeg er så jævlig fokusert på det overfladiske, det ytre, på utseende og kropp. Jeg har tidligere forklart dere hva UPS-faktor er og hvordan den er fordelt. Det gidder jeg ikke forklare en gang til, men jeg tenkte å forklare hvorfor det ytre faktisk betyr så mye som det gjør... 

Dersom utseende ikke betyr noe, så er det ikke noe å si om dette bildet annet enn: "Hyggelig dag ved poolen". Så er vi ferdig med det. Hvorfor bry deg om utseende til folk og hvordan de gidder å kle seg, eller ikke kle seg? Skjerp deg!

At noen velger å kjøpe produkter som dette, skal du ikke henge deg opp i. Det betyr ikke noe hvordan folk ser ut. Det betyr ikke noe hva folk har på seg. Det er det indre som teller. Skjerp deg og de slemme tankene du fikk i hodet når du så dette bildet!

At en del folk til stadighet tenker koffert er en kjennesgjerning. Jeg vedder på at du er litt sånn du også. Faktisk så så du nok ett saftig puppestell når du så på dette bildet. Hvorfor? Tenk deg litt om, hvorfor? Jo, fordi det du ser med øynene dine, bringer fram tanker i hodet ditt. Noen ganger vekker det tanker som er seksuelle, andre ganger ikke. De synene som får deg til å tenke seksuelle tanker, er noe som appellerer til deg på en eller annen måte. 

En fascinasjon starter faktisk med synet av mennesket. Det at det begynner å pirre litt i kroppen og at hormoner begynner å gå litt løpsk når man tenker på en seksuell setting med personen...  Ja, det betyr at du liker det du ser. Eller at hjernen din assosierer det den ser, med noe seksuelt som igjen tenner deg. 

En annen ting som tenner er utstråling. Man kan se en kropp som man ellers ville tent på, i en setting som ikke vekker seksuelle reaksjoner. Noe som betyr at man legger ikke en gang merke til kroppen. En tenker ikke i de baner. Det betyr at utseende alene er ikke nok, det må settes i en kontekst som vekker seksuelle tanker. 

En persom som selv føler seg SEXY, vill ha en utstråling som forteller om selvsikkerhet, om tro på seg selv, selvtillit...  dette er SEXY. Svært SEXY for de aller fleste. Det å føle seg sexy er direkte relatert til hvordan man ser seg selv. Det å være fornøyd med seg selv og føler seg helt ok, er IKKE det samme som å føle seg SEXY. Det er noe helt annet. 

Dette synes jeg er SEXY. Ikke nødvendigvis fordi hun ser ut på en gitt måte, men fordi hele energien hennes oser av sex. Dette er noe som visuellt tenner meg, som får meg til å tenke på ting som har seksuell betydning, noe som igjen vekker en interesse. 

Dette synes jeg er SEXY! Altså, pupper er alltid digg og alt det der, men det handler ikke om at det er 3 par pupper her. Det handler om at 3 par pupper er presentert på en sexy måte som får en mann som meg til å tenke seksuelle tanker. Dette får meg til å se på de tre kvinnene som sexy, som spennende, som interessante, kanskje jeg også kjenner litt på at jeg har lyst på...... 

Dette er for meg IKKE sexy. Ikke fordi hun er gammel, men simpelthenn fordi det ikke er noe som helst i dette bildet som får meg til å tenke på sex eller seksuelle tanker. Det er helt andre tanker som kommer fram her. Sannsynligvis gjør det det for deg også. Kanskje tenker du på bestemor, på jobben din, på noen du kjenner, hva som helst, men ikke sex. 

Jasså ja! Så du tenkte koffert nok en gang? Dette er ett helt uskyldig bilde av ett øye, presentert på en måte som gjør at du umiddelbart tenkte på noe annet. Det er det dette med kropp handler om. Det er det dette med utseende handler om. Det handler i utgangspunktet ikke så mye om hvordan du ser ut, men hvordan du får deg selv til å se ut. Hvilke tanker vekker du i de som ser deg? Hvordan presenterer du deg og det du har? Føler du deg sexy? Utstråler du en selvsikkerhet og seksuell energi som vekker liv i folk rundt deg? Tør du ikke? Er du flau? Føler du det merkelig? Tenk litt over det... 

Det er absolutt ikke noe galt i å være stolt over en kropp som man har trent og jobbet for å oppnå. Det er helt i orden å være stolt av seg selv. Det er helt ok å presentere seg selv på en sexy måte. Det er helt ok å føle seg fornøyd, men det er bedre å føle seg perfekt. Det er helt ok å føle seg sexy, det er helt ok å bære femininiteten med stolthet.  

Det er ikke hvordan du ser ut, som avgjør om du er en hore eller ikke. (Selv om mange har en tendens til å hevde det motsatte.) Kvinner som tør å være sexy, blir ofte beskyldt for mye stygt. Dette handler utelukkende om sjalusi, fra kvinner som ikke makter at mannen deres snur seg etter deg på gata. Husk på det, hver gang en kvinne slenger dritt til deg, så er det fordi hun vet at du kunne tatt mannen fra henne på ett blunk, skulle du ønske det. (Eller det er i alle fall det hun tror.) 

Nå vet du litt mer om hva utseende handler om. Det er måten man presenterer det man har på, ikke hvordan man nødvendigvis ser ut. 

På en gruppe på Facebook har det rast en debatt om kvinner som lever på mannen sin. Om kvinner som bruker all sin tid på å se bra ut. På menn som ønsker slike kvinner men ikke har råd til livsstilen. (De som ender opp med å bare se dem i pornoblader). Og en hel masse andre kombinasjoner og varianter.. her er mitt syn.. 

Altså, dersom du er mann så har du nok helt sikkert lyst på en sånn. De kvinnene som allerede er sånn, vet at det har tatt uendelig mye tid og krefter på å bli slik, og enda mer skal til for å forbli slik. En del kvinner kan aldri bli slik og noen kvinner har simpelthenn ikke råd til å bli slik. 

Når jeg sier at de ikke har råd, så mener jeg at det er en fulltidsjobb å se perfekt ut hele tiden. Du skal trene, du skal sole deg, du skal stelle neglene, du skal shoppe klær, du skal til frisøren, du skal ha masasjer og hudterrapi, du skal vokses, og så videre. Du har rett og slett ikke tid til utdannelse og jobb. Du lever av utseende ditt. Dersom du møter en fyr som tjener så lite at han ikke klarer seg uten at du også begynner å jobbe, så har du ett problem. Ikke har du utdannelse til å gjøre det du kanskje vill, du må stå i kassa på supern..  tungt arbeid, du blir sliten, ikke tid til deg selv, orker ikke å ha sex, typen blir grinete, det blir krangling, forholdet går til helvete og sånn er det bare... 

Dersom du fant deg en type som sa, gjør det du vill...  ja så hadde du sluppet å kaste bort livet ditt på en jobb du ikke likte, du kunne tilbringe tiden din på det du likte best og bare ha det gøy. Meningen med livet ikke sant? Du ville vært uthvilt og blid når mannen din kom hjem, mye spennende å fortelle, mange planer for huset, serverte kanskje den nye oppskriften du hadde tatt deg tid til å finne? Ett glass vin og to kanskje før man tok kveld? Lykke og fortreffelighet. 

Den fattige typen må fire litt på kravene. han trenger noe sånt som dette: 
Altså, en helt vanlig karrierekvinne som ikke har tid til seg selv. Har ikke tid til å trene, har ikke tid til å lage skikkelig mat, har ikke tid til å gå på spa, har ikke tid til shopping, har ikke tid, har ikke tid, fordi økonomien er slik at man må bare jobbe, jobbe, jobbe. En slik kvinne vill kunne bidra og sammen kan de faktisk få ett godt liv sammen. Litt mer tid til hverandre og alt det. Kanskje de kan komme i litt bedre form sammen osv. Er noe med å ikke sikte for høyt heller. 

Poenget mitt er vell egentlig bare det at økonomisk frihet og en sunn kropp, ofte henger sammen. En kvinne som finner en mann som har nok penger, trenger ikke jobbe, og kan derfor forbli den vakre kvinnen på utsiden som hun føler seg på innsiden. Dessverre for hennes medsøstre som ikke er like økonomisk vellstillt så er de også prinsesser på innsiden, men slitet og livet tar på fasaden...  Alle dere som sier at penger ikke er viktig? Tenk om igjen!

Kropp og utseende er noe som er veldig mye diskutert, alle har en mening om det. Stort sett har folk noe å klage på. Enten er man for stor, for liten, for kort, for høy, for feit, for tynn, for blond osv. Likevel er alle opptatt av at det er det indre som teller. Når alt kommer til alt, ja så er det jo det.. 

For mange er kropp utelukkende kunst. Enkelte lever livet med kroppen sin som ett lerret hvor de forsøker å skulpturere kroppen sin på en gitt måte. Noen av de som har vært svært vellykket på denne fronten, blir hentet fram i media og eksponert. Dette er helt naturlig, fordi folk liker ikke så se på normale og vanlige ting, vi liker å se det unike, det spesielle osv. 

Det er mange som blir rasende når de ser slike bilder av kvinner og menn. Jeg tenker egentlig litt sånn at alle liker jo damanter, men noen ganger så nøyer man seg med strass. Diamanter er fint å se på, men det betyr ikke så mye om man eier dem eller ikke, skulle man bli så heldig, flott, dersom ikke, det finnes mye annet fint enn diamanter.

Personlig synes jeg det er vakkert med mennesker som aktivt modellerer kroppen sin og jobber helt bevisst og målrettet mot ett mål. Jeg ser faktisk opp til dem, fordi jeg vet hvor inderlig vanskelig det er, det er faktisk så vanskelig at det er de færreste som faktisk klarer å oppnå det, dermed blir de som klarer det, diamanter som passer godt på forrsiden av bladet og annet... 

Joda, mange som har meninger om det meste. De fleste vill vell gjerne si at bildene som jeg har postet så langt er helt ekstreme og alt for mye av det gode. Joda, greit det, men det er jo det som er hele poenget. Dette er noe man ikke ser hver dag, dette er unikt. Dersom man vill se hverdagslige ting, så er jo verden rundt oss fullt av det. Som oftest så klarer vi oss mer enn godt nok med gjennomsnittet. For når alt kommer til alt, så er det jo personen som bor på innsiden av kroppen som skal appelere til oss. I tillegg er jo seksualitet en viktig del av ett forhold. Dersom personligheten funker, kroppen funker, men sexen er råtten.. ja da er jo også forholdet dømt til å feile før eller senere. 

Altså, det er tre fokus da har når du velger partner. Alle mennesker legger forskjellige vekt på disse tre. Jeg velger å kalle det for UPS-faktoren. 

*Utseende - Dette er det overfladiske aspektet. For noen betyr dette null, for andre betyr det svært mye. 
*Personlighet - Dette handler om hvem personen er på innsiden. Snill, slem, egoistisk, omsorgsfull, ærlig osv. De fleste setter dette høyt.
*SEX - Dette handler om hvordan det seksuelle samspillet er mellom to personer. Det å ha god sex er det viktiste for noen, mindre viktig for andre.

Summen av disse 3 er UPS faktoren. Det betyr at vi har helt forskjellige preferanser i forhold til hva vi vektlegger.

Hvordan er UPS-faktoren din? 

Når jeg flyttet inn i denne leiligheten var alt bare helt supert, fantastiske naboer på alle kanter. Dessverre for meg, så ble det slik at den ene naboen ble byttet ut med en komplett psycho... Dette er situasjonen.... 

Altså, jeg har to hunder som mange sikkert har lest litt om her på bloggen. To herlige hunder som betyr alt for meg. Når det er sagt så er nok ikke psychoen på siden like fascinert av dem som meg. Når hundene var liten så var de ofte skeptisk til å være alene, kunne være at de bjeffet og sånn som små hunder ofte gjør. Dette fikk jeg selvsagt klager på. Hun ringte også til politiet og anmeldte meg for husbråk. Hundene hadde da bjeffet på formiddagen mens ungene hennes skulle sove... 

Siden jeg var ute av huset, så måtte jeg jo finne ut hva som faktisk foregikk her hjemme når jeg var ute, så jeg installerte en microfon. Til min store overraskelse hørte jeg naboen som ropte til hundene mine gjennom veggen...  Etter en stund begynte de å reagere og bjeffet. Jeg gjorde dette flere ganger og hver gang var det det samme...  

Jeg ble oppringt daglig av naboen som mente at jeg måtte være stille i huset, siden ungene skulle sove frokost, lunsj, middag, osv. Altså enhver form for lyd, ala musikk og annet, måtte kuttes. For meg toppet det seg når hun ringte meg klokka 11 en formiddag og ba meg dempe TVn, fordi ungene hennes i beste barnehage alder skulle sove. 

Etterhvert som hundene mine ble rolige og jeg bestemte meg for å sette TV på hver dag jeg gikk ut, slik at de ikke kunne høre naboen gjennom veggen, så var det helt andre ting som opptok henne. Det begynte med at hun parkerte på min parkeringsplass. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg kom hjem og ikke kunne sette fra meg bilen. 

Så fant naboen ut at hun skulle ha en kanin. Denne bodde ute i hagen hennes i ett bur som var så lite at kaninen aldri kunne bevege seg. Stadig vekk forsvant den ut av buret sitt og tok tilflukt i hagen min. Dette synes hundene var kjempestas og da ble det selvsagt bjeffing og annet. Dette var jo mat for Mons, så da ble det klager igjen. 

Etterhvert var det hundedritt på terrassen og hagen min som var problemet. Greit nok, jeg skal innrømme at jeg enkelte ganger ga litt faen, kanskje bare for å irritere henne litt ekstra. Hun begynte derfor å fotografere området mitt. Hun tok seg inn på terrassen min og begynte å undersøke hva som faktisk befant seg der. Ungene hennes hengte også som slips over rekkverket og på varmeste sommeren var det nesten umulig å tilbringe tid i egen hage og terrasse. 

Ofte fant jeg brev på bilruten min, på trappa mi, på døren min. Små "hyggelige" lapper, dekorert med hjerter og annet. Etterhvert ble det brev på facebook også, lange brev med helt forstyrret innhold. Syke ideer om at bakterier kunne vandre fra hagen min, over til hennes, inn i huset hennes og infisere hele huset. Jeg høytrykkspylte jo terrassen regelmessig, fikk til og med folk til å vaske ned hele terrassen etter en vinter med mye snø. Fikk da lange brev som forklarte meg hvorfor høytrykkspyling ikke var godt nok. 

Flere ganger har ungene kommet grinende på døren vår og fortalt at de er alene hjemme og ikke klarer å tak i sin mor. Da sitter en liten unge på 10 år og passer på to småbarn i barnehagealder, dette var faktisk sent på kvelden, vi snakker i 22-tiden. Det som er litt bisart er jo at hun hele tiden snakker om hvor sinnsyke barnevernet er. Kan godt forstå at hun har en torn i siden til den instansen, er jo noe riv ruskende galt med henne. 

Jeg er overbevist om at hun kommer til å holde på helt fram til jeg evt får beskjed om å avlive hundene mine eller flytte. For å si det enkelt. Gode naboer betyr faktisk mer enn man aner, fram til man får en psycho ved siden av seg, så er det lett å glemme, jeg skal aldri glemme hvordan det en gang var å bo her...  Jeg savner... 

Satt og tenkte over artige ting jeg har sett, også kom jeg på at det er jo utrolig artig med sånne helium-ballonger. Folk får så rar stemme. Kanskje jeg kunne kjøpe meg 30 ballonger og lage en video-blogg?

Det var i alle fall sånn det startet, men så tenkte jeg at det er det jo sikkert mange som har gjort før. Må jo selvsagt i kjent Kjetil-stil, toppe hele driten og komme på noe mye bedre. I den forbindelse tenkte jeg at jeg kunne gå til anskaffelse av en hel jævlig heliumtank. Denne kunne jeg plassere i stua, også bare invitere huset fullt av folk som trodde de skulle på fest. Sette opp noen kamera her og der og bare skru på gassen. Bolte igjen dører og vinduer selvsagt, også bare starte festen med godt i glasset og bra lyd på anlegget. 

Etterhvert så ville gjestene fått skikkelig latterkick, de hørte stemmene til hverandre som var helt Donald ikke sant. De hadde kanskje trodd at de ble psykotisk av pilsen eller noe, for hvem hadde ant at det var heliumsgass i hele forbanna stuen.. 

Tror det kunne blitt år-tusenets Youtube-hit for å være ærlig. Dessverre så hadde jeg vell endt opp i cellen ved siden av Breivik fordi jeg hadde blitt dømt for å ha gasset ett hus fullt av mennesker også lagt det ut på youtube... 

Tror jeg heller holder meg til skriftlig blogg jeg, tryggere for alle parter... 

PS: Det er trygt å komme på fest hos meg altså... seriøst!!!!

Utrolig populært å poste nakenbilder av seg selv på bloggen om dagen, så da må jo jeg også bare gjøre det. Dette bildet er knipset i dusjen, som du ser er speilet mitt skikkelig møkkete, så da blir bildet deretter... 

Formen begynner å komme seg, men det er heldigvis lenge igjen til 23. juni, når jeg liksom har som mål å være i super-form. 

Jeg har vært så heldig å få besøk i hagen min av en skikkelig "Bunny". Når solen varmer og klærne faller, blir det fort trivelig på terrassen min.... 

Denne kaninen hadde sneket seg inn hagen min, den ble som dere ser avslørt. Nå lovet jeg dere en "Bunny", men dette er altså ikke den...  (dette er en kanin...)

Dette derimot, er en BUNNY! - Robinson-Merete var på besøk hos meg og når solen varmer slik den gjør i dag, ja så var det ikke nødvendig for henne å ha på fullt vinterutstyr.. 

42 år og grise-sexy spør du meg...  men det gjør du vell ikke, du ser vell med egne øyne hva det handler om... 

Jeg kan ikke for at jeg noen ganger tenker litt koffert, så da er det fort gjort at det smitter over på kameralinsen.... 

Ingenting å si på noe her, synes faktisk det hadde vært hyggeligere å se henne i sommer-Robinson faktisk... 

Aha, du vet ikke hvem Robinson-Merete er sier du? Vell, det var hun som var med på Vinter-Robinson som gikk ut første uka. Her er ett bilde av henne slik hun faktisk ser ut, når hun kommer seg bort fra -30 Celsius... 

PS:  Du så det først hos meg....   En hund etter.... Damer og alt det der. 

PS2: Dama er singel...